blogg.no » Sosialt ansvar kombinert med individuell frihet?

Idiotisk av Kristin Halvorsen!

Idiotisk av Kristin Halvorsen

Kristin Halvorsen skøt seg selv i foten når hun økte drivstoffprisene med henholdsvis 5 og 10 øre for bensin og diesel i det reviderte statsbudsjettet for 2008. Ikke fordi folk ikke vil eller kan betale for miljøsvineri, men fordi når Halvorsen øker avgift på drivstoff så knytter hun ikke dette opp til redusert skatt på arbeid. Det er kanskje i tråd med de sosialistiske idealer med planøkonomi og det som verre er, men fornuftig er det ikke.

Jeg er en tilhenger av dagens totalte skattetrykk, og mener nivået skattelettelsene Venstre og samarbeidspartnerene i Bondevik II fikk gjennomslag for (som medførte at vi, folket, faktisk får inn 150 milliarder kroner mer enn før i statskassa) er både riktig og fornuftig, men dagens skatteprofil er for meg fullstendig urasjonell og uforståelig. Hvor er den sunne fornuft?

Det vi ønsker mer av skattlegger vi mindre. Det vi ønsker mindre av skattlegger vi mer. Vi vil ha folk i arbeid, vi vil at folk skal ønske arbeide mer og vi vil gjøre det lønnsomt å arbeide og stå i jobb. Derfor bør inntekt på arbeid skattlegges mindre! Vi vil ikke ha miljøfiendtlig adferd, vi vil gjøre det lønnsomt å tenke miljø, og vi vil derfor skattlegge miljøsvin hardere!

Dersom vi legger om fra en rød til en grønn skatteprofil vil det bety at hver en av oss vil få langt større pott penger utbetalt hver gang vi får lønn, trygd eller pensjon enn vi gjør idag, slik at det mer enn oppveier kostnaden ved høyere avgifter på miljøskadelig adferd (for de miljøvennlige). Vi får da valget til å velge miljøvennlig med lommeboka og resultatet er at oss miljøbevisste vil komme ut av det med mer å rutte med enn idag, mens miljøsvin får en grunn til å legge om sitt levesett. Er du snill får du mer, er du slem får du mindre!

I forbindelse med en slik omlegging og styrking av fellesskapet må vi være svært bevisste på utsatte grupper. Kort fortalt lavtlønnede, uføre- og alderspensjonister, studenter og andre grupper som lever på, under og nær fattigdomsgrensa. Jeg ønsker at vi øker bunnfradraget til for eksempel 2.5G, slik at ingen behøver betale ei krone skatt før de kommer over 166 250 kroner i inntekt, og over dette ha en flat skatt. En slik modell vil bety en enorm vekst i tilgjengelige midler for de lavtlønnede og fattige, og et godt eksempel er dette: Uførepensjonist med 180 000 kroner i inntekt sitter idag igjen med 145 000.  Dersom bunnfradraget var 2.5G med 38% flat skatt ville han nå fått 171 500 kroner i året! Det er 2200 kroner ekstra i måneden -- og alle med lav inntekt i dette landet vet hvor mye over 2000 kroner ekstra i måneden betyr!

Kristin Halvorsen, nå er det på tide å slå på lyset! Fellesskap er mer enn festtaler og løftebrudd, fattigdom er mer enn et ord, og det er lov å ha mer enn en tanke i hodet på en gang!

Velkommen Arbër!

Velkommen Arbër!

Nå er det endelig i boks, og kampen mot et inhumant byråkrati i regi av Panzer-Hanssen (Ap) er over! Vi i Vestfold og Sandefjord Unge Venstre vil ønske deg hjertelig velkommen nå som du ENDELIG får lov av Hanssen og hans kompanjonger til å kalle deg norsk, gå på jobb og gå på språkkurs!

Det er mange og enhver i det politiske system som bør gå i seg selv og se om de virkelig kan støtte en praksis som er MOT integrering og inkludering, samtidig som man skriker om hvor stort problem inkludering er, når man faktisk har skapt problemet selv, ved sin politikk.

Men, nok en gang: Velkommen Arbër og lykke til i din nye rolle i vårt samfunn! Nyt den nye tilværelsen med din kone Edvina og deres datter Elena!

Velkommen!

Egentlig bare rød?

Byrådet i Bergen har gått inn for en ordning som gjør at man aktivt må ønske å motta reklame i postkassen, altså en speilvending av dagens ordning hvor man må reservere seg mot å motta søppel.
Dette går regjeringen imot. I Bergen alene tilsvarer søppelberget 3800 tonn uadressert reklame i året ? en tilsvarende reduksjon vil bety en innsparing i reduserte CO2-utslipp tilsvarende kommunens egen bilpark! Enkelt grep, stor gevinst.

At regjeringen går imot et flott miljøtiltak er en skam. Sandefjords politikere oppfordres til å følge Bergens eksempel.

Tør de?


Første gang publisert torsdag 13. mars 2008 i Sandefjords Blad

Protester mer!

Solveig Bagås tror høyt (påstår) i Sandefjords Blad 24. april at flertallet i Sandefjord ikke vil bevare Linnaaegården. Det er jo litt spesielt at hun i så måte siterer en undersøkelse fra Sandefjords Blad som viste at 64% var imot riving -- altså et flertall på 64% ønsket å bevare gården.

Det er jo egentlig ikke så unormalt at partiet hennes tar tall og synspunkter fullstendig ut av luften, men det som er til å trekke litt på smilebåndet av er at hun ikke bare innrømmer det, men bruker det til å ta til inntekt for sin tro på at Sandefjords befolkning helst vil rasere kulturarven vi har fått til låns!

Nå er ikke det noe nytt, og jeg vil bare peke på Vidar Andersens minst like hånfulle holdning ovenfor vår viktige kulturarv da han (blant annet) i 2003 foreslo å ikke frede Skippergata 6.

Hun klager også over at folk protesterer "i bøtter og spann", og er oppgitt over dette. Da er det jo passelig å minne om at partiet Bagås representerer gang på gang har satt, og setter, private interesser fremfor allemannsretten.

Jeg har en oppfordring til Sandefjords befolkning: Protester MER! Gi Bagås en ekstra god grunn til å være oppgitt over det fæle demokratiet vi har "i bøtter og spann". Sørg for at Høyre lokalt og nasjonalt kan våkne opp og bevege seg vekk fra det blåbrune høyrepopulistiske partiet Bagås representerer og inn mot det ansvarlige borgerlige sentrum ved Venstre, KrF og Senterpartiet!

JA til ansvarlig lokaldemokrati og eiendomsrett. NEI til nedriving av allemannsrett og kulturarv.

Livet innen politikk begynner å ta form

Det har vært lite aktivitet her etter et par ganske så aktive første dager som blogger -- noe som har et par naturlige forklaringer.

Først og fremst forsøker jeg å fremstå som en som har et liv, selv om de som kjenner meg vet dette ikke er tilfellet. Da er det i så måte greit å bruke bloggen som sannhetsbevis for min status som ikke-nerd!

Jeg har den siste tiden hatt gleden av å oppholde meg på La Manga i over en måned, hvor jeg har fått med meg solide doser fotball og den siste uken svært solide doser topptrent kvinnekropp med hele toppserien og et russisk topplag på besøk -- herlig! Unntatt russisk topplag med mannebein og øst-tysk kropp.

Nå skal jeg dog endelig hjem -- jeg pleier ikke savne Norge, men når bestekompis får en sønn og jeg endelig har blitt gammel nok til å forstå noen av de viktige tingene i livet skal det bli godt å komme hjem til en kald og jævlig vår. Det er noen ting man aldri kan savne.

Så har jeg også fått meg jobb bak kulissene i Unge Venstre -- i første omgang et to måneders vikariat som organisasjonssekretær, en stilling jeg tror jeg kan utrette veldig mye positivt i. Nå er det en organisatorisk stilling, uten formell politisk innflytelse, men jeg skal ikke legge skjul på at ett av insentivene for å ta denne jobben er å bli kjent med både aktørene og strukturen i det politisk liv i hovedstaden vår.

Ett annet moment som bør nevnes er at styret i Vestfold UV har valgt å supplere seg med meg -- dét uten at jeg har vært på et møte i Venstre siden mitt første og eneste tilbake i 2003 (valgkampprogrammøte i Sandefjord Venstre), og aldri møtt så mye som en UV-mann! Noe må jeg ha gjort riktig, uten at jeg helt vet hva. :-)

Forøvrig skal jeg mase på Sandefjords Blad om den forferdelige behandlingen rektor ved Breidablikk Ungdomsskole har utsatt tre elever for -- de facto utvisning, i strid med alle lover og regler, og det for å ha brukt et stoff mildere enn alkohol, cannabis. Det er til å gremmes over! Jeg skulle sett ramaskriket dersom det var alkohol konsumert på fritiden skolen hadde slått ned på!

I tillegg bryter han taushetsplikten.


Så, da har jeg drøvlet fra meg, og du som leser dette vet hva jeg har vært ute for! Noe lurt kommer her i løpet av uken. Man har da et liv!

Teach a man to fish

Bistandsdebatten er svært viktig,og jeg synes metaforen "Give a man a fish and you feed him for a day. Teach a man to fish and you feed him for a lifetime" er svært treffende.

Nødhjelp er ufattelig viktig -- personlig har jeg sett og opplevd sult, fattigdom og elendighet -- men nødhjelp og sporadisk bistand er dessverre ofte mer egnet til å skape korrupsjon og personlig velstand for enkeltpersoner enn til å skape varig vekst. Derfor er det nødvendig å sette absolutte krav til myndighetene i land vi ønsker å gå inn i FØR vi forplikter oss til å gi bistand eller foreta investeringer.

Det er to former for hjelp.

1) Den som ser bra ut på TV. En håndfull vannpumper til en verdi av noen millioner kroner, for eksempel. Bygging av skoler og sykehus. Ingenting hadde vært bedre enn at dette faktisk fungerte!

2) Den som fungerer. Investeringer verdt noen millioner kroner kan skape hundrevis av arbeidsplasser som i løpet av relativt kort tid kan være selvfinansierende og på lengre sikt et overskuddsforetakende. Overskudd som igjen kan pumpes inn i nye prosjekter. AS Norge som hovedaksjonær vil også garantere for gjennomsiktighet og som garantist for at investeringer ikke går til våpeninnkjøp av korrupte ledere.

Personlig har jeg sett og tatt del i prosjekter hvor det har blitt oppnådd langsiktig sysselsetting av opp mot 200 personer innen kundeservice og internettrelatert tjenestyting hvor den økonomiske inngangsbilletten var svært lav ? under 3 millioner kroner. Det finnes svært mange muligheter til å skape økt sysselsetting i u-land.

Det være seg indistruell virksomhet (foredling av lokale råvarer), internettrelaterte tjenester, kundeservice (engelsk, fransk, portugisisk og spansk er alle offisielle språk i ett eller flere u-land). Annen indistruell produksjon og foredling.

Lønnskostnadene i u-land er så lave at så at det vil være økonomisk lønnsomt for en rekke næringer å skape arbeidsplasser og sysselsetting, men det må skje i samarbeid med norske myndigheter som inngår avtaler på politisk nivå for å sikre gjennomsiktighet og beskytte mot korrupsjon.

Bistandsbudsjettet bør med andre ord over tid bli et "Investeringsfond for Utviklingsland" hvor målet er å skape arbeidsplasser, verdiskapning, redusert korrupsjon og et overskudd som skal re-investeres i nye virksomheter i det aktuelle land.

Et spleiselag mellom det offentlige og private investorer, med andre ord.

Det finnes mange potensielle prosjekter å ta tak i. Foredling av lokale råvarer. Internett-tjenester. Kundeservice (engelsk, fransk, portugisisk og spansk er alle offisielle språk i ett eller utviklingsland flere land). Det finnes mange muligheter.

Globalisering betyr muligheter. NEI til Attac-politikk som bidrar til å opprettholde skillet mellom fattig og rik.

Et eksempel på at Norge kan bidra er Telenor, et selskap som gjennom dyktig ledelse har vokst til å bli ett av verdens ledende selskap innenfor mobiltelefoni og som har bidratt kraftig til økonomisk vekst i lendene de har satset på. Et eksempel er Pakistan hvor investeringene siden 2005 overstiger USD$1 milliard og hvor man har skapt 2200 direkte og over 20,000 indirekte arbeidsplasser. Og det er i profittens ånd. Hva kan man da oppnå i solidaritetens ånd?

Stikkord:

Et spark til politiet og skolen

Mandag 10. mars gikk politiet "til aksjon" mot tre ungdommer på Breidablikk Ungdomsskole på bakgrunn av mistanke om bruk av cannabis. Det er ikke bra, men ikke verre enn bruk av et farligere og langt mer vanedannende rusmiddel, alkohol. Det som er ille er fordømmelse, utstøtelse og stigmatisering.

Først og fremst så er tilgangen til cannabis og alkohol blant unge i Sandefjord, og landet forøvrig, det store problemet, men det er et problem som kan løses. Ikke gjennom totalavholdskampanjer og forbud ? det vet man av 50 års erfaring (pluss forbudstiden for alkohol) at ikke fungerer, men gjennom nøktern og sannferdig informasjon, legalisering og regulering. Per idag er det dessverre slik at det i hovedsak er kriminelle miljøer som importerer og produserer cannabis, miljøer med null betenkeligheter med "å pushe" cannabis og narkotiske stoffer til ungdommen.

Dette bør og kan vi få en slutt på. Markedet styres som kjent i all hovedsak av personer med lav eller ikke-eksisterende sosialt ansvar, men det er viktig å påpeke at hovedinntektskilden kommer fra voksne mennesker som ikke har mulighet til å anskaffe et mildt rusmiddel gjennom lovlige kanaler, slik som butikk og vinmonopol. Poenget er, dersom vi tør se forbi skremselspropagandaen så vil vi se at dersom vi legaliserer og regulerer vil markedsgrunnlaget til disse useriøse aktørene falle bort, følgelig vil også tilgangen til ungdom reduseres betraktelig.

Den viktigeste lokale/nasjonale konsekvensen av legalisering vil uansett være et kraftig skille mellom milde rusmidler slik som tobakk, alkohol og cannabis og sterke narkotiske stoffer som amfetamin, kokain og heroin. Én ting er om ungdommen eksprimenterer med cannabis og alkohol -- det er uønskelig men ingen katastrofe. Et helt annet problem oppstår når ungdommen som konsekvens av eksprimenteringen også oppnår tilgang til ekstremt vanedannende stoffer slik som amfetamin.

Jeg vil rette et spark til politiet og skolens håndtering av denne saken. Ikke fordi de avdekker og tar tak i et problem, men fordi de stigmatiserer og støter ut de tre ungdommene fra sine naturlige miljøer. Her er det hjelp og oppfølging som er nøkkelen, ikke utstøtelse og skam. Personlig hadde jeg en episode med alkohol ved reise til Polen med ungdomsskolen for ti år siden. Reaksjonen som kom i etterkant med oppfølging, opplysning og foreldremøter var mer enn nok til å sette meg, og de andre involverte, på plass og hadde en langt mer positiv effekt enn hva man kunne oppnådd ved straff, omplassering (de facto utvisning) og utstøtelse.

Vi må arbeide aktivt for reduksjon i bruken av alle rusmidler blant ungdom, men spesielt med de første rusmidlene man kommer i kontakt med under oppveksten ? tobakk, alkohol og cannabis. Derfor ønsker jeg en gjennomgang av straffeloven som åpner for svært strenge straffer for overlatelse av rusmidler, alkohol og tobakk inkludert, til personer under 16 år. Videre bør det være strenge straffer ved overlatelse til personer under 18. Overlatelse til personer under 20 bør bøtelegges, dersom vi som samfunn bestemmer at den nedre aldersgrensen bør være der -- noe jeg ikke nødvendigvis er enig i, men kan akseptere.

Det viktigeste ved en slik vridining av fokus vil uansett være politiets oppfølging som rådgiver og støttespiller for ungdom i en vanskelig fase, ikke en etat en andel av våre yngre lærer å frykte og hate. Gjennom et tett samarbeid der ungdommen ikke har noe å frykte vil politiet oppnå informasjon og bevis til å forfølge og straffe personer som gir tilgang til rusmidler til ungdom.

Og som et sidespor vil jeg nevne det som virkelig opptar meg i denne saken ? den kriminelle økonomien og solidaritet med ofre for kriminelle organisasjoner, menneskehandel og borgerkrig. Det er et lite kjent faktum at hasj fra Afghanistan blir solgt i store kvanta i Norge -- til inntekt for Taliban, lokale krigsherrer og mildt sagt useriøse elementer den lange veien derifra. Det er opp til oss som samfunn å bestemme om dét er noe vi med god samvittighet kan støtte.


Publisert i Sandefjords Blad 27. mars 2008

Stikkord:

Ditt privatliv -- en bløff

Har du tenkt på at lagring av ip-addresser kan avsløre alle dine interesser og hemmeligheter?

De land som har innført datalagringsdirektivet har nå lovfestet lagring av hvilke ip-addresser (en addresse knyttet til den enkelte datamaskin) man besøker, noe som igjen kan gjøres om til en URL (f.eks. www.vg.no).  IP-addressen du har når du er tilknyttet internett, kan med enkelthet knyttes opp til din person av tilbyderen din.

Tenk deg Herr Hansen, lykkelig gift og familiefar til tre. Herr Hansen har mange hemmeligheter. Det har vi alle - og de fleste av oss ønsker gjerne at våre hemmeligheter forblir hemmeligheter.

Internettselskapet til Herr Hansen har blitt pålagt å lagre informasjon om Herr Hansens internettbruk, data som enkelt kan brukes til å oppnå svært god oversikt over Herr Hansens privatliv. I løpet av en uke med nettbruk sitter internettselskapett på tusenvis av loggføringer, men la oss ta for oss en halvtimes bruk.

192.168.1.1 (Herr Hansen) kobler seg opp mot 193.69.165.21 (vg.no) ? OK, Herr Hansen leser VG.

192.168.1.1 (Herr Hansen) kobler seg opp mot 66.249.93.104 (google.no) ? OK, Herr Hansen bruker Google

192.168.1.1 (Herr Hansen) kobler seg opp mot 195.159.253.229 (gaysir.no) ? Gaysir.no?!? Er ikke Herr Hansen lykkelig gift?

192.168.1.1 (Herr Hansen) kobler seg opp mot 195.159.253.229 (gaysir.no) ? Fortsatt Gaysir?

192.168.1.1 (Herr Hansen) kobler seg opp mot 195.159.253.229 (gaysir.no) ? Javel. Fant vel noe interessant.

192.168.1.1 (Herr Hansen) kobler seg opp mot 192.168.1.2. Ettersom 192.168.1.2 tilhører det samme gigantiske internettselskapet kan vi finne ut hvem som brukte denne addressen på dette tidspunktet. Det var Ole Olsen.

Ved å gjennomgå loggen til Ole Olsen, som bruker samme gigantiske internettselskap som Herr Hansen, kan vi stadfeste at han også er en flittig bruker av Gaysir. Herr Hansen er homofil, men grunnet hans samliv, barn, familie og arbeidssituasjon ønsker Herr Hansen at dette er en del av hans liv som skal forbli en hemmelighet for omverdenen.

Dette er informasjon naboen til Herr Hansen, som har vært i konflikt med Herr Hansen over et annet forhold i mange år, får tilgang til gjennom en bekjent med arbeid i internettselskapet. Han tar denne hemmeligheten, og alle andre hemmelighetene til Herr Hansen, publiserer dem for allmennheten og ødelegger hans liv.

DETTE er realiteten bak datalagringsdirektivet. Hvem som helst privatperson med litt kløkt kan få tilgang til nok materiale lagret av private selskaper til å knuse hele ditt privatliv.

Dersom dette direktivet blir en del av norsk lov kan du aldri igjen bruke internett og forvente at noen av dine hemmeligheter eller privatliv blir ivaretatt.  Dette direktivet undergraver også systematisk kildevernet, ett av hjørnesteinene i vårt demokratiske system, og et absolutt krav for opprettholdelse av reell ytringsfrihet.

FORBY lagring av tjenestedata som inneholder destinasjonens IP-addresse. Grunnlovsfest personvernet! Forkast datalagringsdirektivet!


Se og: http://www.facebook.com/group.php?gid=9858583845

Stikkord:

Bør legaliseres

Den senere tid har vi sett en omfattende opprulling av et kriminelt nettverk som ved hjelp av cannabisproduksjon ser ut å hatt store inntekter som i all hovedsak går til kriminelle formål.


Dette er ikke noe nytt. Narkotikainnførsel har i svært mange år vært tilknyttet kriminelle organisasjoner, våpenhandel, menneskehandel, hallikvirksomhet, drap og borgerkrig. Virksomheten forandrer seg etterhvert som tiden går -- det som er konstant er inntektsmulighetene innførsel, produksjon og distribusjon av narkotika gir og formålene disse inntektene har.


I den senere tid har politiet beslaglagt rundt 13 000 cannabisplanter som hver er i stand til å yte ca 50 gram marihuana. Et konservativt anslag vil ved salg av dette innbringe langt i overkant av 30 millioner kroner. Nok til å gå til innkjøp av 25 000 landminer og 1500 AK-47 automatgevær. Nok til en middels stor borgerkrig.


Norske politikere har i en årrekke (i beste mening, misforstå meg rett) vært engasjert i, på oppfordring av storebror USA, "the War on Drugs", en kamp like misforstått som "the War on Terror" og krigen i Irak.  Cannabis er et mildt rusmiddel som ikke kunne sammenlignes med narkotika slik som kokain og amfetamin hadde det ikke vært for forbud som gir kriminelle organisasjoner mulighet til fortjeneste -- de samme kriminelle organisasjonene som distribuerer sterkere stoffer og bruker fortjenesten til våpen og ammunisjon.


Vi kan dessverre ikke bli kvitt alle former for rusmidler. Det er et faktum. Det vi kan gjøre er å godta cannabis, et stoff med et stort medisinsk potensial (men med lavt potensial for fortjeneste for Pfeizer, Procter & Gamble og andre legemiddelselskap) som også har få bivirkninger og generelt er ansett i fagmiljøer som mindre skadelig og farlig enn både alkohol og tobakk.


Noen vil nok referere til studier som viser negative bivirkninger i sammenheng i bruk av cannabis. Spørsmålet er: Hvor mange studier kan vise et slikt resultat i forhold til hvor mange år cannabis har vært ulovlig og brukt av politikere, legemiddelselskap og politi for å oppnå og opprettholde makt og økonomisk gevinst/økte ressurser? Sammenligne så dette med studier på lovlige produkter alkohol og tobakk - som myndigheter og særinteresser tilfeldigvis tjener store penger på.


Det er et enormt forbruk av cannabisprodukter i Norge. Det er også et faktum. Spørsmålet er hvor store beløp kriminelle organisasjoner oppnår i fortjeneste de kan bruke på vold, drap og undertrykkelse mens populistiske politikere sitter med hendene i lomma.


Legaliser cannabis nå. Kutt myndighetenes indirekte finansiering av kriminelle nettverk og krig!



Første gang publisert i Sandefjords Blad 4. mars 2008, da i en forkortet utgave.

Se også: http://larslien.blogg.no/1206611619_et_spark_til_politiet.html for enda en artikkel om emnet, da med et noe mer lokalt fokus.

Les mer i arkivet » Juni 2008 » Mai 2008 » April 2008
hits